CAPS - kronisk sentralt magesmertesyndrom

CAPS er en engelsk forkortelse for centrally mediated abdominal pain syndrome, altså kronisk sentralt magesmertesyndrom på norsk.  Tilstanden inngår i gruppen av lidelser som vi tidligere kalte for funksjonelle mage-tarmplager, men som nå kalles for nevrointestinale lidelser, eller forstyrrelser i hjerne-tarmaksen. Irritabel tarmsyndrom inngår også i denne gruppen sykdommer.

Hva er de typiske plagene hos pasienter med CAPS?

Pasienter med CAPS har hovedsakelig plager med kroniske konstante magesmerter, ofte brennende. Smertene er der enten hele tiden eller kommer som bølger. Smertene er ofte så sterke at det går ut over arbeid, skole og sosialt liv. I motsetning til smertene som man har ved tilstandene funksjonell dyspepsi eller irritabel tarm, så er smertene ved CAPS kun en sjelden gang relatert til matintak, menstruasjon, eller forstyrrelser i avføringsmønsteret. Smertene er sjelden på et bestemt punkt, men ofte over et større område av magen.

Pasienter med CAPS har ofte kroniske muskel- og skjelettplager, og smertene begynner ofte tidlig i livet. Psykiske plager som angst og depresjon er vanlig, og forskningen har også vist at pasienter med CAPS oftere har vært utsatt for psykisk eller fysisk mishandling. Det er også vanlig med ubearbeidede traumer som f.eks. tap av pårørende eller at man har vært gjennom alvorlig sykdom tidligere. Det er heller ikke uvanlig med fibromyalgi og ME hos pasienter med CAPS.

Er CAPS en hyppig forekommende lidelse?

Vi tror at mellom 0,5% til 2% av befolkningen har CAPS. Lidelsen er litt mindre vanlig enn f.eks. irritabel tarmsyndrom, funksjonell dyspepsi og funksjonell halsbrann. Omlag dobbelt så mange er kvinner, og forekomsten er høyest rundt 35-45 år. Det ser ut som forekomsten avtar litt med årene.

Hvordan stiller man diagnosen?

For å stille diagnosen, så må alle følgende kriterier vært oppfylt de siste 3 månedene, og plagene skal ha startet for mer enn 6 måneder siden:

1. Kontinuerlige eller tilnærmet kontinuerlige magesmerter

2. Ingen eller svært sjelden relasjon mellom smerter og matinntak, avføring eller menstruasjon.

3. Smertene hindrer i noe grad det daglige funksjonsnivået.

4. Smertene er ikke simulerte.

5. Smertene kan ikke forklares utifra en strukturell tilstand, annen forstyrrelse i hjerne-tarmaksen (f.eks. irritabel tarmsyndrom) eller annen underliggende medisinsk tilstand

Hva er årsaken til CAPS?

Vi tror i dag at både hjernen og ledningsnettet for nervene er årsaken til problemet, og det er etter hvert mye forskning som understøtter dette. Man kan si at hjernen begynner å overtolke signalene som kommer fra kroppen og pasientene opplever uskyldige nervesignaler som smerter. Man har funnet både strukturelle endringer i hjernen og i ledningsnettet hvor det skjer signaloverføringer hos disse pasientene - derfor kaller vi sykdommen for "tilstander med forstyrrelse i hjerne-tarmaksen". Hvorfor det er blitt slik vet vi ikke. Psykiske traumer i barndommen eller senere, gener eller miljøfaktorer kan være med på å starte det hele. Det forskes mye på dette.

Hva slags utredning er aktuelt?

Magesmerter kan ofte skyldes alvorlig underliggende sykdom som magesår eller kreft, så de fleste pasienter vil ofte gå gjennom noe utredning før diagnosen CAPS stilles - for å ekskludere annen underliggende sykdom. Men man anbefaler å begrense utredningen til et minimum. En mer omfattende utredning vil være mer aktuelt ved nyoppståtte plager, større vekttap eller avvikende blodprøver. Noen ganger kan det være aktuelt å gjøre gastroskopi om dette ikke er gjort tidligere, røntgendiagnostikk eller ultralyd av magen. De fleste vil også få tilbud om utredning med avføringsprøver for å utelukke blødning i mage-tarmkanalen, blodprøver for å utelukke tegn til betennelse, mangeltilstander, stoffskifteprøver, cøliakiprøver mm. Diagnosen CAPS er veldig sannsynlig om pasienten tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene. 

Hvordan behandles CAPS?

Siden man enda ikke vet hva lidelsen skyldes, så behandler man symptomene. Generelt er det viktig å etablere en god relasjon mellom pasient og fastlege, samt etablere en behandlingsplan som tar for seg både medikamentell behandling og event. psykologisk utredning/behandling, da det er veldig vanlig med ubearbeidede psykiske traumer og plager hos pasienter med CAPS. Generelt er det viktig å ha realistiske forventninger til behandling, at målet er å bli bedre, men neppe kurert, og at man stopper med stadig utredning med blodprøver, gastroskopier, røntgenundersøkelser etc. 

I henhold til gjeldende retningslinjer, og etter en god samtale med pasient, så kan man bruke følgende behandling:

1. Legemidler som bedrer forstyrrelsen i nervebanene, såkalt nevromodulatorer.

De aktuelle legemidlene som har vist at de hjelper på plagene er TCA (tricyskliske antidepressiva) og SNRI (en annen type antidepressiva). Antidepressiva blir litt misvisende her siden disse legemidlene her brukes kun mot smerter ved CAPS. Om pasienten i tillegg har depresjon, som er ganske vanlig, så vil behandlingen kunne hjelpe på disse plagene også. Men her brukes altså legemidlene kun som ledd i sin smertestillende virkning. Problemet med legemidlene at de har en del bivirkninger, spesielt de første 2-4 ukene, før effekten kommer etter 4-6 uker. Det gjelder altså å holde ut de første ukene. Munntørrhet og trøtthet er f.eks. vanlige bivirkninger ved bruk av TCA. Noen ganger velger man også å bruke nyere genereasjon med antipsykotika som har vist å kunne hjelpe de pasientene som ikke har fullgod effekt av TCA, f.eks. quetiapin. Det er viktig å unngå bruk av narkotiske smertestillende medisiner (f.eks. pinex forte, tramadol, oxycontin etc), da dette vil kunne forverre magesmertene. 

2. Henvisning til psykolog for har vist seg å kunne hjelpe, både når det gjelder å snakke om ubearbeidede traumer og hvordan lære seg å leve med kroniske smerter. I tillegg er det viktig å få hjelp hos psykolog for å vurdere om det kan foreligge angst eller depressive plager.

Alternativ behandling? Pasienter som ikke har fullgod effekt av ovevennevnte vil ofte oppsøke alternativ behandling. Det er ikke så godt kunnskapsnivå når det gjelder slik behandling, og man bør generelt være skeptisk til udokumentert behandling og påstander om effekt. Akupunktur ser ut til å kunne hjelpe på smertesenteret i hodet, og kan vurderes. Kiropraktikk eller transkutan elektrisk nervestimulering anbefales ikke i henhold til de siste retningslinjene.