Smerter i endetarmen - proctalgia fugax

Proctalgia fugax

- smerter i endetarmen


Proctalgia fugax er en ganske vanlig tilstand. Typiske symptomer er sterke smerter og kramper rundt endetarmsåpningen.


Smertene kommer ofte helt plutselig, ofte om natten, og går vanligvis over av seg selv etter 5-15 minutter. Man tror at omlag 4-18% av befolkningen plages med dette. De fleste lider i stillhet, kun 20% oppsøker fastlegen sin for plagene.


Pasienter i alle aldre kan rammes, men de fleste som henvises Telemark Endoskopiklinikk er i alderen 30-60 år. Proctalgia fugax rammer begge kjønn, men er sannsynligvis noe mer vanlig hos kvinner.  Tilstanden ble første gang beskrevet i et vitenskapelig tidsskrift i 1883.




Hvorfor oppstår proctalgia fugax?


Det er uklart. Det er vanskelig å studere tilstanden siden plagene oppstår plutselig, anfallene er kortvarige og pasientene ofte er symptomfrie på undersøkelsestidspunktet.


Det er ulike hypoteser om årsaken. Kramper i lukkemuskelen, forstyrrelser i nervene i området (nervus pudendus), forandringer i selve muskulaturen, samt genetikk kan være medvirkende. Kanskje er det forskjellige årsaker hos de ulike pasientene, men som gir samme type plage.



Hva slags symptomer er vanlige?


Pasienter med proctalgia fugax har anfall med kraftige smerter og kramper i endetarmsområdet. Smertene, som kan være så kraftige at pasienten føler de besvimer, er ofte lokalisert på samme sted hver gang. 


Smertene kan komme både på natten og dagen, og smertene varer sjelden mer enn 30 minutter. Pasientene har typisk ingen plager mellom anfallene.


De fleste har færre enn 5 anfall i året, men noen er mer plaget. Hos noen kan samleie, stress, menstruasjon, forstoppelse og det å sitte veldig lenge utløse et anfall, men ofte finner man ikke noen utløsende årsak. 



Hvordan stilles diagnosen?


Diagnosen stilles i henhold til Roma IV kriteriene. I tillegg må man utelukke andre årsaker til slike smerter (f.eks. hemoroider, sår i endetarmen, kreft etc).


Siste 3 måneder skal man ha hatt følgende plager, og symptomene må ha startet for mer enn 6 måneder siden: 


- anfall med smerter lokalisert til endetarmen uten relasjon til avføring

- anfallene varer fra sekunder til minutter, men ikke mer enn 30 minutter

- ingen plager fra området mellom anfallene



Viktig å utelukke andre årsaker til smerter i området


Selv om practalgia fugax kan mistenkes utifra sykehistorien til pasienten, så er det mange sykdommer som kan gi lignende plager. Vanligvis vil du bli henvist til følgende utredninger ved nyoppståtte smerter i endetarmsområdet:


- legen vil kjenne i endetarmen med en finger for å utelukke svulst, byll eller annet

- blodprøver for å utelukke bl.a. infeksjon eller anemi

- hos kvinner vil det vanligvis være aktuelt med en gynekologisk undersøkelse 

- tykktarmsundersøkelse (koloskopi) som kan gjøres ved Telemark Endoskopiklinikk for å utelukke f.eks. endetarmskreft

- radiologisk undersøkelse ved usikkerhet


Hvordan behandles proctalgia fugax?


De fleste pasienter er relativt lite plaget, anfallene er kortvarige og ikke så hyppige, og noen spesifikk behandling er ofte ikke nødvendig. Inntak av mat eller drikke setter ofte umiddelbart i gang en reflex som gjør at lukkemuskelen slapper av), et varmt sittebad (> 40 grader) eller bare gå en liten tur. Men siden smertene kommer fort og varer kort tid, så er det ofte for liten tid til å gjøre noe. 


Hos et fåtall pasienter med hyppige anfall og mye plager, kan det bli aktuelt å forsøke ulike behandlinger. Det finnes dessverre ingen vitenskapelig dokumentert behandling som kan helbrede proctalgia fugax. Men det finnes noe kunnskap om om at følgende kan hjelpe: 


- salver med stoffer som hemmer kramper i lukkemuskelen

- tabletter som hemmer spasmer i muskulaturen

- medisiner mot astma (salbutamol (f.eks. Ventolin) til inhalasjon)

- biofeedback som er en metode brukt for å lære pasientene mer effektive måter å kontrollere og slappe av i bekkenbunnsmuskulaturen

- for alvorlige og terapiresistente plager kan man vurdere injeksjon av botulinumtoxin eller nerveblokkade


Sist oppdatert: 04.12.2021