Cøliaki er en sykdom hvor man ikke tåler gluten. Det blir betennelse i tarmen med tarmskade til følge.

Gluten er et protein som finnes naturlig i kornsorter som hvete, bygg og rug. Omlag 1-3% av befolkningen har cøliaki. Sykdommen rammer såkalt genetisk predisponerte individer, dvs. at man har gener som øker risikoen for cøliaki. Selv om omlag 60% av den norske befolkningen har disse genene, så er altså forekomsten av cøliaki betydelig lavere. 

Sykdommen kan debutere i alle aldre. Vanlige plager er relatert til mangelfull opptak av næringsstoffer i tynntarmen på grunn av tarmskade. Tarmskaden vil i varierende grad vil gi vekslende avføringsmønster, manglende opptak av næringsstoffer (f.eks. jernmangel) og magesmerter. Ikke alle er like mye plaget. Noen ganger påvises cøliaki tilfeldig hos pasienter som har hatt lite eller ingen plager, f.eks. som ledd i utredning av beinskjørhet som er en vanlig komplikasjon av sykdommen.

Telemark Endoskopiklinikk utreder og følger opp pasienter med cøliaki. Ofte har en pasient vært til utredning hos fastlegen først hvor man har tatt noen blodprøver som kan tyde på cøliaki, eller plagene til pasienten er slik at man mistenker cøliaki.

Vevsprøver fra tynntarmen er nødvendig hos de aller fleste for å stille korrekt diagnose. Siden diagnosen har store konsekvenser for den enkelte pasient (man "dømmes" til en livslang diett som kan være utfordrende i hverdagen), så er det viktig at man stiller korrekt diagnose. For de aller fleste så er også vevsprøver fra tynntarmen nødvendig for å få grunnstønad fra det offentlige.

A)   Hvordan stilles diagnosen cøliaki? 

Den endelige diagnosen av cøliaki stilles ut fra blodprøver, vevsprøver fra tynntarmen og typiske mage-tarmplager som bedres ved omlegging til glutenfritt kosthold. Telemark Endoskopiklinikk utfører rutinemessige undersøkelser med gastroskopi for alle typer mage-tarmplager. Siden cøliaki er svært vanlig forekommende i befolkningen, så har vi lav terskel for å ta prøver fra tynntarmen for å utelukke cøliaki. Det er ellers svært viktig at man ikke begynner å spise glutenfritt før diagnosen er stilt, ellers vil vevsprøvene være normale.

B)   Må alle utføre gastroskopi?

Nei, unge pasienter (< 18 år) kan slippe å gjennomgå gastroskopi med vevsprøver så lenge de tilfredsstiller enkelte andre kriterier. Dette gjelder ofte barn som utredes hos spesialister (oftest barneleger), men erfaringsmessig ender det ofte med at disse pasientene henvises til gastroskopi likevel slik at korrekt diagnose stilles. 

C)   En autoimmun sykdom kommer sjelden alene!

Det er viktig å tenke cøliaki hos pasienter som lider av en eller følgende tilstander assosiert med cøliaki: 

- diabetes mellitus type 1

- Down's syndrom

- stoffskiftesykdom

- Turner's syndrom

- William's syndrom

- autoimmune leversykdommer

- benskjørhet

D)   Kan man utelukke cøliaki uten å gjennomgå undersøkelse med gastroskopi?

Ja, dersom de typiske antistoffene er normale (og normal IgA), og gentesten også er normal, så kan utredningen som regel avsluttes. Men det finnes andre sykdommer som kan ramme mage-tarmsystemet, så om man har mye plager, så bør man utredes nærmere. 

E)   Jeg har fått påvist cøliaki, men har ingen plager fra magen selv om jeg spiser glutenholdig mat. Må jeg spise glutenfritt?

Hva er risikoen man løper ved å fortsette å spise kornsorter med gluten? Det er kjent at ikke alle pasienter med cøliaki har like mye plager, men alle pasienter med påvist cøliaki bør spise glutenfritt resten av livet. Dette for å unngå helseproblemer som f.eks. beinskjørhet og autoimmune sykdommer. Det er også noe økt risiko for enkelte kreftformer hos pasienter med cøliaki, og vi tror at denne risikoen minker ved å spise glutenfritt.

F) Hvordan behandles cøliaki?

Ved påvist cøliaki skal man spise glutenfritt. De fleste sykehus arrangerer pasientskoler gjennom lærings- og mestringssentre. Mange pasienter bør også få "en-til-en" veiledning hos en klinisk ernæringsfysiolog siden det kan være vanskelig å legge om dietten til en glutenfri, men ellers balansert diett. Mange pasienter med cøliaki har også irritabel tarmsyndrom med en del spesifikk matvareintoleranse - da er det spesielt viktig å få god opplæring. 

Studier har vist at pasienter som ikke får god opplæring har økt risiko for fedme og økt inntak av mettet fett og sukker etter diettomlegging på egen hånd. Vi anbefaler ellers kosttilskudd i form av vitamin D og kalsium til de fleste pasienter som har fått diagnosen. Ofte vil vi anbefale pasienter å bruke en type multivitaminpille i tillegg.

G) Hvordan skal pasienter med cøliaki følges opp?

Pasienter som har fått påvist cøliaki bør følges opp med jevnlige kontroller hos fastlegen, spesielt de første 1-2 år. Det er ikke nødvendig med noen rutinekontroll med gastroskopi for å sjekke at tarmskaden er tilhelet, selv om mange anbefaler dette etter 1-2 år. Vi anbefaler dog lav terskel for kontroll gastroskopi og nye vevsprøver fra tynntarmen ved manglende bedring av blodprøver eller om plagene vedvarer på tross av diettomlegging.

Ellers anbefales samtalekontroll og blodprøver (serologiske prøver, jern, sink, vitamin d, stoffskifteprøver) hver 6.-12. måned hos fastlegen livet ut. Beintetthetsmåling 12 måneder etter oppstart glutenfri diett, og bør gjentas hvert. 3.-5. år pga. at pasienter med cøliaki har økt risiko for å utvikle beinskjørhet.

H) Hva kan Telemark Endoskopiklinikk tilby?

Telemark Endoskopiklinikk tilbyr først og fremst utredning av cøliaki. Vi stiller diagnosen og tilbyr rutinemessig samtalekontroll her etter at diagnosen er bekreftet. Da vil vi gå gjennom de ulike apsekter ved diettomlegging, sørge for at alle henvisninger til pasientskole, klinisk ernæringsfysiolog etc. sendes ut (om ønskelig), og leverer ut bekreftelse til vedlegg for søknad om grunnstønad. Alle med cøliaki har rett på grunnstønad som er en økonomisk støtte fra NAV og skal dekke fordyret kosthold. I tillegg blir det litt generell informerasjon om ulike aspekter for kontrollopplegget. Senere vil kontrollene foregå hos fastlegen i henhold til punkt G),over -  om ikke annet avtales. 

Mange pasienter med cøliaki har også irritabel tarmsyndrom (IBS), i tillegg til økt risiko for å utvikle kronisk tykktarmsbetennelse. Dersom pasienter opplever vedvarende plager etter diettveiledning så vil det av og til være grunn å undersøke tykktarmen også. Denne undersøkelsen kan du få gjort ved Telemark Endoskopiklinikk.

I) Hva kan du gjøre selv?

Det er viktig å være flink med dietten, selv om enkelte pasienter ikke har så mye plager av gluten. Dette minsker risikoen for komplikasjoner. Du bør også melde deg inn i en pasientforening som støtter din sak opp mot politikere og det offentlige hjelpeapparatet. Norsk Cøliakiforening (se link på siden) arrangerer også egne kurs og har en god nettside med tips og råd. Du bør mosjonere regelmssig for å motvirke beinskjørhet, og du bør slutte å røyke. Og så bør du sette deg godt inn i sykdommen, kunnskap gir kontroll, mestringsfølelse og mindre stress.

Lykke til!