Solitært rektumsår

Solitære rektumsår er sår og slimhinneskade i endetarmen. Det er en uvanlig tilstand som ofte gir symptomer i form av blødninger fra endetarmsåpningen, problemer med å få ut avføringen og følelse av ufullstendig tarmtømming. Noen pasienter med solitært rektumsår har også fremfall av endetarmen (prolaps).

Hvor vanlig er dette?

Det er ikke veldig vanlig. Man tror at 1-2 per 100 000 mennesker får dette hvert år.  Det er trolig litt flere kvinner enn menn som får dette. De fleste som får dette er godt voksne, men tilstanden kan ramme pasienter i alle aldre. 

Er det farlig?

Nei, det er plagsomt, men ikke farlig. Det gir ikke kreft.  

Hva er årsaken til at man utvikler slike sår?

Det vet man ikke helt sikkert, og det er trolig flere faktorer som kan spille en rolle. Funksjonsforstyrrelse i bekkenbunnsmuskulaturen eller nervene som styrer muskulaturen er nok av betydning, i tillegg til hormonelle faktorer og plager med forstoppelse.

Hva slags symptomer gir tilstanden?

Blødninger, ubehag i bekkenet og følelse av ufullstendig tarmtømming. Noen pasienter har ingen plager, og tilstanden diagnostiseres tilfeldig som ledd i utredningen av noe annet. 

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ved hjelp av undersøkelse av endetarmen med kikkertslange (koloskop). Der vil man få mistanke om tilstanden, og det vil bli tatt vevsperøver fra såret for å utelukke andre sykdommer som kan gi lignende slimhinneforandringer. Dersom vevsprøver bekrefter tilstanden, så vil du bli henvist for videre utredning ved gastrokirurgisk poliklinikk, Sykehuset Telemark. Der vil man gjøre ytterligere diagnostikk og tester av endetarmen din, event. henvise deg for røntgenundersøkelse av bekkenet.

Hvordan behandles tilstanden?

Behandlingen avhenger av hvor mye plager man har, og om det i tillegg foreligger fremfall av endetarmen (prolaps). Hvis man ikke har så mye plager, så kan man av og til velge å se det hele an - kanskje plagene forsvinner over tid av seg selv. Hvis man er plaget med forstoppelse, så vil man starte opp med avføringsmidler. Noen pasienter har nytte av henvisning til psykomotorisk fysioterapi og bekkenbunnstrening. Dersom dette ikke hjelper, eller plagene er alvorlige, så vil man ofte måtte ty til en eller annen form for operasjon. Det vil du få mer informasjon om ved konsultasjon hos gastrokirurg. 

Hvordan er prognosen?

Dette er en godartet tilstand, men for mange utvikler dette seg til en kronisk tilstand. Det er derfor viktig å komme tidlig til utredning og behandling.