Stråleskade på endetarmen er en fryktet senskade og fortsatt en ganske vanlig forekommende bivirkning av strålebehandling mot kreft i nærliggende organer til endetarmen, f.eks. kreft i livmorhals, livmor, urinblære, prostata eller endetarmsåpning. Problemet er nok mindre i dag enn tidligere tider, da strålebehandlingen i dag er blitt mer målrettet og "skånsom".

Vi skiller gjerne mellom akutte plager og mer kroniske plager. Studier har vist at så mange som 1/5 pasienter får kroniske plager av en eller annen grad. Selv om plagene i betydelig grad nedetter livskvaliteten, er det mange som ikke oppsøker hjelp for disse plagene. 

1. Akutte plager

Akutte plager er definert som plager som plager som kommer hos mange pasienter i løpet av de første tre måneder etter strålebehandling. Neste alle pasientene får slike plager. De vanligste plagene er diare, slim i avføringen, ubehag rundt endetarmåpningen med kløe, følelse av ufullstendig tømming/irritasjon. Blødning kan også forekomme i denne perioder, men er mindre vanlig i den akutte fasen. For de fleste pasientene er disse plagene forbigående og gir seg etter noen måneder.

2. Kroniske plager

Kroniske plager er plager som ikke gir seg 3 måneder etter at man er ferdig med behandlingen, eller som kommer måneder eller mange år etter den opprinnelige behandlingen. Plagene er ofte de samme som ved akutte plager, men ofte er blødning det dominerende symptomet. Av og til kan blødningen være så kraftig og langvarig at pasienten blir blodfattig og må ha blodoverføring. Det kan også utvikle seg tranger partier i tarmen med påfølgende plager med forstoppelse. Mange har også plager med inkontinens for luft og avføring, samt fragmentert og følelse av ufullstendig avføring. 

3. Hvorfor oppstår dette?

Skademekanismen er dels direkte celleskade av strålingen og dels skade pga. nedsatt vevssirkulasjon. Når kroppen forsøker å lege sårene blir det arrvev og dårlig blodforsyning til slimhinnen. Det dannes nye blodårer som kan være skjøre og lettblødende. For noen blir dette en evig prosess med betennelse som ikke gir seg, det blir sår, skjøre slimhinner, blod i avføringen og mer og mer arrvev. Det kan også danne seg byller i området pga. betennelsesganger utgående fra den syke slimhinnen.

4. Hvordan kan man finne ut av om man lider av denne komplikasjonen til strålebehandlingen?

Telemark Endoskopiklinikk utreder alle pasienter med blod i avføringen av ukjent årsak med koloskopi. For det første er det viktig å utelukke andre årsaker til blod i tarmen (f.eks. store polypper eller kreft), men det er også viktig  å kartlegge utbredelsen og alvorligheten av stråleskaden. Vi vil ofte være tilbakeholden med å ta prøver fra et sykt område, spesielt på fremsiden av endetarmen, siden vevsprøver (selv om de er små) kan gi kroniske sår og sårganger (fistler) som ikke tilheler og dermed forverrer tilstanden.

5. Hva slags behandling finnes?

Det kommer an på hva problemet er, og hvor mye plaget pasienten er. Det er ikke alle som trenger noen omfattende utredning eller behandling ved beskjedne funn ved koloskopi, og elles lite plager. Ofte vil man komme til målet med symptomatisk behandling i form av kostråd, spesialtilpasset fiber (f.eks. Lunelax) eller stoppende legemidler (loperamid), eller en kombinasjon.

Ved mer uttalte forandringer, så er behandlingen svært komplisert og utfordrende. I slike tilfeller vil vi henvise deg til en tverrfaglig utredning ved nærmeste sykehus. Ofte vil det være behov for flere spesialister for å finne ut av den beste behandlingen. Det finnes også regionale spesialistsentre (f.eks. Bekkensenteret ved Ahus) som har høy kompetanse på området, og noen pasienter bør henvises dit. 

Vi skiller mellom medikamentell behandling, endoskopisk behandling og kirurgisk behandling. Kunnskapsgrunnlaget for hva som er beste behandling for den enkelter pasiente er ikke alltid spesielt godt. Hver enkelt pasient er unik med sine spesifikke problemer, så behandlingen må tilpasses individuelt. 

Hos mange er problemet blødning. Et viktig tiltak vil være å sørge for riktig avføringskonsistens. Mange er plaget med hard/treg avføring, og dette vil være uheldig med tanke på blødning. Fibertilskudd (f.eks. Vi-Siblin) og loperamid (Imodium) brukes liberalt og ved behov. Dersom dette ikke hjelper mot blødningen, så vil man ofte henvise pasienten til behandling med APC. APC er en behandling hvor man brenner bort de overfladiske og skjøre blodårene som er kommet i etterkant av strålebehandlingen. APC er en effektiv og relativt skånsom behandling, men komplikasjoner i form av dype sår og alvorlig tarmskade kan forekomme. Foreløpig tilbyr ikke Telemark Endoskopiklinikk slik behandling, og pasienter som trenger APC-behandling vil bli henvist nærmeste sykehus med dette tilbudet.

Det finnes også enkelte legemidler som kan forsøkes.  Oksygenbehandling i trykktank har også vist seg å hjelpe mange, men behandlingen er langvarig og mange pasienter må reise langt for denne behandlingen. 

Operasjon vil ofte være nødvendig for pasienter som er mye plaget og hvor man ikke kommer til målet med behandlingen nevnt over. For mange pasienter vil det beste være å legge ut tarmen (pose på magen) for å bli kvitt plagene.