Ulcerøs kolitt

Her kan du lese mer om utredning, behandling og oppfølgingen av pasienter med ulcerøs kolitt.

1. Hva er ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt er en sykdom som gir deg diare, magesmerter og blod i avføringen. Disse plagene kommer som en følge av at det har blitt betennelse og sår i endetarmen og tykktarmen. Tykktarmen kalles for kolon (kolitt=betennelse i kolon). Sykdommen er kronisk, men ikke alle er like hardt angrepet. Noen ganger er bare endetarmen angrepet. 

2. Hvorfor har jeg fått ulcerøs kolitt?

Vi vet ikke sikkert, men som så mange andre sykdommer så er det nok en kombinasjon av både arv og miljøfaktorer. Av en eller annen grunn begynner kroppen å angripe seg selv. Ulcerøs kolitt går igjen i noen familier, og man har funnet mange arvelige genvarianter som er assosiert med sykdommen. 

3. Hva slags symptomer er vanlig ved ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt er en sykdom som rammer tykktarmen og endetarmen, men betennelse i andre organer er vanlig (ekstraintestinale plager):

- diare som forekommer mer enn 10 ganger per dag

- blodig avføring

- blødning fra endetarmen

- slim fra endetarmen

- kramper i magen

- feber

- vekttap

- smerter i ledd, ofte fingre og håndledd, av og til i større ledd som hofter og knær

- rødhet og smerter i øyne

- utslett

- munnsår

4. Hvordan kan man finne ut om mageplagene skyldes ulcerøs kolitt?

Det finnes noen tester som kan hjelpe legen å stille riktig diagnose. Din fastlege vil ofte henvise deg for koloskopi. Koloskopi er en kikkert undersøkelse av endetarmen og tykktarmen (ofte også med en liten titt opp i tynntarmen). Der vil man se etter tegn på betennelse, og Dr. Heitmann vil ta prøver til mikroskopisk undersøkelse for korrekt diagnose. Man kan også ta ulike røntgenundersøkelser, men koloskopi er viktig for å stille riktig diagnose og ulike andre årsaker til tarmbetennelse. Avføringsprøver kan også tas som ledd i utredningen, f.eks. kalprotektin, som ofte vil være forhøyet ved ulcerøs kolitt.

5. Kan jeg spise hva jeg vil?

Det kommer an på litt av hvert. Det finnes ingen gode bevis for at ulike typer dietter kan hjelpe alle pasienter med ulcerøs kolitt til å føle seg bedre. Men noen pasienter opplever at enkelte matvarer forverrer plagene, og da bør man unngå slike matvarer. En gjenganger er melkeprodukter, spesielt i den første tiden etter diagnosen. Da vil Dr. Heitmann anbefale at pasientene unngår melkeprodukter i en tid, f.eks. melk, yoghurt og ost. Mange pasienter med ulcerøs kolitt har også irritabel tarmsyndom, og da vil ofte FODMAP diett hjelpe på plagene. FODMAP-dietten kan trygt anbefales til pasienter med ulcerøs kolitt. Hvis du må unngå en rekke matvarer for å holde symptomene i sjakk, så vil Dr. Heitmann av og til anbefale kosttilskudd eller en henvisning til klinisk ernæringsfysiolog for diettveiledning. 

6. Hvordan behandler man ulcerøs kolitt?

Avhengig av dine symptomer og funn ved tykktarmsundersøkelsen, så vil Dr. Heitmann ofte forskrive:

• medisiner som puttes inn i endetarmen, stikkpiller eller væske, brukes for å behandle betennelsen i nedre del av tykktarmen og endetarmen, det tar ofte 3-4 uker før effekten kommer for fullt
• medisiner som tas i pilleform eller pulver - en vanlig type kalles "5-ASA"
• ved mye betennelse gis ofte en kort kur med steroider, vanligvis over 2-3 måneder
• medisiner som virker på immunsystemet - disse medisinene reduserer betennelsen og beskytter tykktarmen mot skade. Slike medisiner kan være av typen "biologiske", og ved behov må du henvises til sykehuset for slik behandling

De fleste pasientene vil bli kvitt de verste plagene i løpet av noen uker etter oppstart behandling. 

7. Er kirurgi et behandlingsalternativ?

Når medisiner ikke hjelper, så vil kirurgi være til hjelp. I tillegg vil pasienter som utvikler kreft eller forstadier til dette måtte opereres. Det finnes to former for kirurgi: 

• kirurgi hvor man fjerner tykktarmen, endetarmen og anus. Pasienter som er operert på denne måten kan ikke ha avføring på vanlig måte. I stedet så vil tarminnholdet komme ut gjennom et lite hull på magen hvor det er festet en pose som må tømmes av og til (stomi)
• kirurgi hvor man bare fjerner tykktarmen og endetarmen. Etter operasjonen så vil legen koble sammen tynntarmen med endetarmen. Pasienter som er operert på denne måten vil kunne ha avføring på tilnærmet normalt vis (men noe hyppigere tømminger må påregnes siden tynntarmsinnholdet er mer flytende uten en tykktarm tilstede). 

8. Graviditet

De fleste kvinner med ulcerøs kolitt har ingen problemer med å bli gravid om sykdommen er velbehandlet. Hvis du ønsker å bli gravid så er det best å planlegge dette godt, og du bør følges opp jevnlig i svangerskapet. Det er veldig viktig å være godt behandlet under svangerskapet. De fleste medisiner kan trygt brukes før, under og etter svangerskapet. 

Sykdommer som ulcerøs kolitt går igjen i enkelte familier, slik at ditt barn også kan utvikle sykdommen senere i livet. 

9. Prognose - hvordan vil det gå med meg på sikt?

Det er, som alltid, vanskelig å spå fremtiden. Mange pasienter har lite eller ingen plager etter sin første episode, og slik forblir det. Andre igjen er mer plaget. Det er uansett viktig med regelmessige kontroller for å unngå tilbakefall og komplikasjoner. Pasienter med ulcerøs kolitt har økt risiko for å utvikle tykktarmskreft, og etter 10 år med sykdommen bør man kontrolleres med koloskopi hvert 1-3. år for å se etter celleforandringer. Det er viktig med jervnlig fysisk aktivitet for styrke skjelettet siden man har økt risiko for å utvikle beinskjørhet. De fleste vil bli henvist for beintetthetsmåling etter noen år med sykdommen. Pasienter med ulcerøs kolitt kan også utvikle gallegangsbetennelse, og disse pasienene skal følges opp ekstra tett. 

10. Hva kan Telemark Endoskopiklinikk tilby av behandling og oppfølging?

Telemark endoskopiklinikk driver i all hovedsak med endoskopisk utredning og kontroll, men følger opp pasienter med mild til moderat ulcerøs kolitt. De sykeste pasientene med behov for biologisk behandling vil bli henvist for en vurdering ved lokalsykehus.

Dersom du har fått påvist ulcerøs kolitt, så vil du få resept på medisiner og vil bli fulgt opp jevnlig med enten samtalekontroller eller endoskopisk kontroll (ofte med undersøkelse av kun nedre del av tykktarmen og endetarmen). Mellom kontrollene her vil du måtte sende inn avføringsprøver og av og til ta blodprøver. Mange fastleger har stor interesse og god kunnskap om sykdommen, og vil kunne ta hånd om oppfølgingen av deg mellom kontrollene ved Telemark Endoskopiklinikk.