Utposninger på tykktarmen

- divertikler

Divertikler, eller utposninger, er svært vanlige forandringer i tykktarmen. Divertikler oppstår gjerne steder hvor det er en svakhet i tarmveggen, f.eks. der hvor blodårene går gjennom muskelveggen. Menn og kvinner rammes i lik grad av tilstanden, og forekomsten øker med alderen. Omlag 4% av pasienter med divertikler får divertikulitt. Divertikler kan også gi opphav til akutte blødningsepisoder (gir ofte kreaftig frisk blødning fra endetarmsåpningen).

Ulike begreper

Divertikulose betyr at du har en eller flere divertikler i tarmen din. De fleste som har divertikler vil ikke merke noe til det og vil heller ikke få noen plager at dette. 

Divertikulitt er betennelse i en divertikkel. Betennelsen oppstår som følge av at det kiler seg avføring inne i en divertikkel. Ofte vil betennelsen medføre at det blir infeksjon, og det kan oppstå små hull i bunnen av divertikkelen. Etter hvert får man symptomer i form av  magesmerter og feber. Pasienter som har gjennomgått en divertikulitt vil ofte henvises for en koloskopi 6-8 uker etterpå for å utelukke kreft i tykktarmen. 

Hvorfor har jeg fått divertikler?

Vi vet ikke sikkert hvorfor det er slik. Tidligere trodde man at divertikulose var forårsaket av forstoppelse, men forskningsresultater de senere år har stilt spørsmål ved denne antagelsen. Både arv og miljø kan spille inn. Forskning tyder på at lite fysisk aktivitet, overvekt, røyking, lite inntak av fiber i maten, høyt inntak av fett og rødt kjøtt i varierende grad øker risikoen for divertikkelsykdom. I løpet av de siste årene har man forsket mye på dysbiose (endret tarmflora) og kronisk tarmbetennelse  som årsak til at divertikler oppstår hos enkelte. 

Går divertiklene bort av seg selv?

Nei.

Kan man få kreft hvis man har divertikler?

Nei, divertikler gir ikke kreft.

Jeg har gjennomgått en akutt divertikulitt og er nå henvist til undersøkelse med koloskopi. Hvorfor må jeg gjennomføre tykktarmsundersøkelsen?

Dette er noe kontroversielt, men enn så lenge er anbefalingene at pasienter med akutt divertikulitt bør gjennomgå en tykktarmsundersøkelse (dersom det er mer enn 12 måneder siden sist dette ble gjort). Spesielt gjelder dette dersom du hadde en såkalt komplisert divertikulitt (behov for antibiotika, tegn til verkebyll etc). Dette for å utelukke kreft i tykktarmen. Forskning tyder på at omlag 1/100 pasienter med akutt divertikulitt også har kreft i tykktarmen sin. 

Hva kan jeg gjøre selv?

Dersom du tilfeldig har fått påvist divertikler, så er det ikke så mye du trenger å bekymre deg for. De fleste har ingen plager, og vil heller ikke få dette i løpet av livet. Dersom du har hatt en divertikulitt, så bør du øke inntaket av fiber i kosten. Gode kilder til fiber i kosten er frukt, havre, erter, bønner og grønne bladgrønnsaker (f.eks. spinat). Dersom du har plager med forstoppelse så anbefaler vi gjerne løselig fiber, f.eks. Vi-Siblin. Tidligere anbefalte man å unngå inntak av nøtter, popcorn, frø etc. som man var redd for kunne lage trøbbel, men studier har vist at dette ikke er tilfelle.