Funksjonell dyspepsi

Begrepet dyspepsi (av gresk: dårlig fordøyelse) er en samlebetegnelse på ulike plager fra øvre del av mage-tarmkanalen. Dyspepsi omhandler symptomer som smerter, svie, sug og ubehag i mellomgulvet, ofte måltidrelatert. Kvalme og oppblåsthet er også vanlige symptomer. Det er mange sykdommer som kan gi slike plager, f.eks. magesår og gallestein. 

Dyspepsi er svært vanlig forekommende. Omlag 25% av befolkningen har hatt dyspeptiske plager siste året, men mange oppsøker ikke medisinsk hjelp for slike plager. Når man utreder dyspepsi finner man en forklaring hos 25%. Når man ikke finner en forklaring på plagene, så kaller man tilstanden for funksjonell dyspepsi. 

HVA SKYLDES FUNKSJONELL DYSPEPSI?

Endret motorikk eller nerveproblemer

Fordøyelsesprosessen er en kompleks prosess som involverer ulike nerver og muskler i fordøyelseskanalen. Problemer med dette systemet kan føre til at magesekken tømmer seg mer langsomt enn vanlig, noe som kan føre til kvalme, oppkast og tidlig metthetsfølelse. Men det er ikke alle med forsinket tømming fra magesekken som har funksjonell dyspepsi. 

Økt sensitivitet for smerter

Magesekken utvider seg når vi spiser. Noen mennesker er mer sensitiv for denne utvidelsen og føler smerter. Hvorfor noen har det slik, det vet vi ikke sikkert. 

Infeksjon

Magesårsbakterien (H.pylori) er en bakterieinfeksjon i magesekken som hos noen gir betennelse (gastritt) og andre får magesår. Det kan være en sammenheng mellom funksjonell dyspepsi og magesårsbakterien, men ikke alle pasienter med bakterien har funksjonell dyspepsi. 

Funksjonell dyspepsi kan også komme etter en magesjau-episode. Slike magesjau-episoder skyldes parasitter, bakterier eller virus. Noen blir veldig plaget med dyspepsi etter en slik episode, muligens pga. endret tarmflora. 

Psykologiske og sosiale faktorer

Pasienter med funksjonell dyspepsi har oftere psykiske plager som angst og depresjon. Behandling av de psykiske plagene vil ofte føre til at mageplagene blir bedre.   

BEHANDLING, TIPS OG RÅD

Det å få diagnosen funksjonell dyspepsi kan være en lettelse for noen pasienter, og en frustrasjon for andre. Det er viktig at huske at dine plager er reelle, og ikke bare noe imaginært eller som bare "sitter i hodet". 

Diett

Noen pasienter har mindre plager om de følger en diett. Vi anbefaler følgende: 

- unngå fet mat (fet mat gjør at magesekken tømmer seg saktere)

- spise små, hyppige måltider

- unngå matvarer som gjør at du føler deg verre (dersom det er veldig mye du reagerer på, så bør du henvises for vurdering hos klinisk ernæringsfysiolog)

- unngå for mye alkohol

Syrehemmende medisiner

Noen pasienter føler at de har mindre plager når de bruker syrehemmende medisiner. Eksempler på slike medisiner er:

- protonpumpehemmere, er mest effektiv (f.eks. Nexium og Somac)

- histaminblokkere (f.eks. Zantac kan hjelpe noen, effekten avtar dessverre raskt ved kronisk bruk

- antacida er vanligvis ikke hjelpsomme ved funksjonell dyspepsi (eks. Novaluzid, Titralac)

Behandling mot magesårsbakterien

Dersom du har fått påvist magesårsbakterien, så vil noen pasienter kunne bli kvitt sine plager med funksjonell dyspepsi.

Smertestillende medisiner

- lave doser med antidepressiv medisin kan hjelpe mot smertene, selv om du ikke er deprimert. En av de vanligste medisinene brukt er såkalte TCA - trisykliske antidepressiva. F.eks. Sarotex. Vi vet ikke helt hvordan disse medisinene lindrer smertene, men mange blir bedre. Medisinen hjelper også mot søvnvansker og det kan ta noen uker før effekten kommer fullt ut. 

- reseptfrie legemidler av typen NSAIDS, f.eks. Ibux, hjelper vanligvis ikke og kan tvert imot øke mageplagene og gi magesår

- reseptpliktige smertestillende legemidler av typen kodein (Paralgin forte), tramadol (Nobligan) og oxykodon (Oxycontin) gir forstoppelse, er vanedannende og anbefales ikke

Alternativ behandling

Mange som driver med alternativ behandling reklamerer med at behandlingen kan hjelpe mot funksjonell dyspepsi. F.eks. peppermynteolje etc. Det finnes ikke gode studier på slik behandling, og det er derfor usikkert om behandlingene er trygge og om de virker. For mer informasjon om alternativ behandling, trykk her.