Crohn's sykdom

Crohn's sykdom har fått sitt navn etter den amerikanske gastroenterologen Burrilld Bernard Crohn. I 1932 publiserte Dr. Crohn materiale fra 14 pasienter med betennelse i siste del av tynntarmen. I dag vet vi at sykdommen kan ramme alle deler av mage-tarmkanalen.

1. Hva er Crohn's sykdom og hvorfor har jeg fått denne sykdommen?

Crohn's sykdom er en sykdom hvor kroppen av en eller annen grunn begynner å angripe seg selv. Vanlige symptomer er magesmerter, endret avføringsmønster og blod i avføringen. Ved alvorlige tilfeller vil noen utvikle feber, vekttap og nedsatt allmenntilstand. Sykdommen kan gi byller og såkalte fistler, spesielt i endetarmsområdet. Vi vet ikke sikkert hvorfor man får denne sykdommen. Vi vet at sykdommen går igjen i enkelte familier, og det er påvist en rekke gener som gir økt risiko for utvikle sykdommen. Disse genene styrer immunforsvaret vårt. Sykdommen kan ikke kureres, men det finnes i dag gode medisiner som gjør at mange av de som rammes kan leve gode liv uten for mye plager. 

2. Hvilke symptomer gir sykdommen?

Vanlige symptomer er diare, magesmerter og trøtthet. Det er heller ikke uvanlig å ha feber eller å gå ned i vekt. Crohn's sykdom er også assosiert med betennelse i andre organer (såkalte ekstraintestinale symptomer) - og utslett, øyeplager og leddplager er relativt hyppig forekommende. 

3. Hvordan kan jeg finne ut om jeg har Crohn's sykdom? 

Din fastlege vil på bakgrunn av dine symptomer ofte bestille en del blodprøver og avføringsprøver som vil indikere at noe er galt. Deretter vil du bli henvist for en tykktarmsundersøkelse (koloskopi), event. også en supplerende gastroskopi. For de aller fleste pasientene vil dette være tilstrekkelig til å påvise Crohn's sykdom. Ved sterk mistanke om at sykdommen har rammet tynntarmen, så vil man bli henvist til en supplerende undersøkelse med MR av tynntarmen eller kapselendoskopi (ved kapselendoskopi svelger man et kamera på størrelse med en stor tablett).

4. Hva kan jeg gjøre selv?

Du kan gjøre noe selv for å få det bedre. Enkelte livsstilsendringer kan hjelpe:

• unngå matvarer som gjør at du føler deg dårligere, mange har problemer med for mye fet og stekt mat, i tillegg til at harde fiber og grønnsaker kan gi en del mageplager, spesielt i perioden før medisinenen har fått tid til å virke
• slutt å røyke! det går dårligere med de som røyker
• unngå medisiner av typen NSAIDS (Ibux, Voltaren, Naproxen etc.)

5. Hvordan behandler man Crohn's sykdom?

De aller fleste pasienter med Crohn's sykdom skal behandles med medisiner. Et fåtall pasienter har svært beskjedne forandringer, og om man velger å ikke behandle disse pasientene, så er det veldig viktig at man blir fulgt opp regelmessig, enten med avføringsprøver eller kontroll med koloskopi. 5-ASA medisinene som man bruker mot ulcerøs kolitt brukes i dag ikke mot Crohn, siden legemidlene ikke har vist seg å ha noen sikker effekt. Medisiner som kan være aktuelle ved Crohn's sykdom er:

- immunmodulerende legemidler av typen Imurel/Puri-Nethol eller Methotrexate

- steroider, f.eks. prednisolon eller budesonid (Entocort)

- biologiske legemidler (infliximab, adalimumab, vedolizumab, ustekinumab)

Operasjon er dessverre nødvendig hos omlag halvparten av pasientene. Crohn's sykdom kan gi arrforandringer og trange partier i tarmen, og da opererer man bort dette trange partiet. De fleste pasienter som opereres slipper å få pose på magen (stomi), men for pasienter med veldig aktiv sykdom i endetarmsområdet så er operasjon med pose på magen ofte nødvendig hvis medisinene ikke har effekt. 

6. Kan Crohn's sykdom føre til tykktarmskreft?

Ja, det er økt risiko for tykktarmskreft hos pasienter med Crohn's sykdom. Dette kommer an på om tykktarmen har vært syk og hvor lenge du har hatt sykdommen. De fleste eksperter anbefaler regelmessige kontroller med koloskopi. Telemark Endoskopiklinikk tilbyr alle sine pasienter slik oppfølging når det er behov for det. 

7. Hvordan vi livet mitt bli med en kronisk tarmsykdom?

De fleste pasienter med Crohn's sykdom vil kunne leve tilnærmet normale liv, selv om noe plager må påregnes. Sykdommen vil ikke alltid "brenne ut" med årene, slik at mange må behandles med medisiner livet ut for å holde sykdommen/ symptomene i sjakk.

8. Graviditet

De fleste pasienter som får påvist Crohn's sykdom vil være i fertil alder. Det er viktig, om mulig, å planlegge graviditet. Det beste er å være velbehandlet på graviditetstidspunktet - dette inkluderer også at man har korrigert event. mangeltilstander som lave jernlagre eller vitaminlagre (spesielt folsyre/ vitamin B9). Alle kvinner som planlegger å bli gravid bør ta ekstra tilskudd med folsyre.

Dersom man er velbehandlet på unnfangelsestidspunktet, så vil de fleste svangerskap forløpe ukomplisert, og de fleste kan føde vaginalt på vanlig måte. Svangerskapet er allikevel å anse som et risikosvangerskap, og de fleste eksperter anbefaler tett tverrfaglig oppfølging i svangerskapet av fastlege, gynekolog og spesialist i fordøyelsessydkommer. Den medikamentelle behandlingen må av og til justeres, og noen medisiner anbefales ikke brukt hos gravide. 

Ta kontakt med din fastlege for en vurdering for henvisning til Telemark Endoskoskopiklinikk om du har behov for oppfølging eller rådgivning i forbindelse med planlagt eller bekreftet graviditet. 

9. Hva slags tilbud har Telemark Endoskopiklinikk når det gjelder oppfølging og behandling av pasienter med Crohn's sykdom?

Dersom en undersøkelse ved Telemark Endoskopiklinikk gir mistanke om Crohn's sykdom, så vil du få informasjon om dette når undersøkelsen er ferdig. Når svar på vevsprøvene og event. annen supplerende diagnostikk foreligger, så vil du få innkalling til en individuell samtale hos Dr. Heitmann.  

Telemark Endoskopiklinikk følger opp pasienter med mild til moderat sykdomsaktivitet. Pasienter med alvorlig sykdomsforløp, og de fleste pasienter som behandles med biologiske legemidler, trenger tverrfaglig oppfølging og behandling i sykehuspoliklinikk. 

                                                                                   Kilde: uptodate.com